Victoria av Knut Hamsun

Markens Grøde:

Knut Hamsun 1917 Historisk Roman.

Handlingsreferat:

En sterk mann, som er ut i naturen og søker etter å bygge sitt hus/hjem. Han trenger hjelp av en kvinne i hushold. Han spør folk om de kan finne han en kvinnehjelper. Utfordringa er at han arbeider hele dagen, i sommer, vår, høst og i vinter som er veldig tungt. Han manglet kvinnfolkhjelp. Til slutt kommer kvinnen Inger, selv til han og blir værende hus han. Hun hjelper/støtter han.

Synsvinkel

Den har en autoral synsvinkel: «Her kommer Isak» (Hamsun:1917:1). I starten virker det en refererende synsvinkel som skaper mystikk. Vi vet ikke hvem han er og hvor han vandrer. Senere i boka når vi får vite mer om han, da forsvinner mystikken.

Karakteristikker:

Romanen er rik på Indre og ytre karakteristikker. Isak fremstilles som mystisk i starten av romanen, f.eks. i beskrivelsen «Han er kanskje kommet fra straff og vil skjule seg, han er kanskje filosof og søker fred» (Hamsun:1917:1)

Boka beskriver han som en sterk mann «En sterk grovt mann. Med rødt jernskjegg og små arr i ansiktet og på hendene" (Hamsun:1917:1). Indre karakteristikken ville jeg har sagt at han er veldig uskyldig og bryr seg ikke om hva andre gjør, han tror på at han klarer å bo i en vide marken selv om andre bor i byen. Han ser ut til å kunne finne alt ut i naturen. Mat kan han få av jordbruk, melk kan han få av dyr og familie og barn av kvinne. han jobber hardt og gir ikke opp. 

Derimot er Inger beskrevet som stygg og usikker om utseende hennes fordi hun hadde hareskår. «hun talte utydelig og vendte dessuten ansiktet bort» (Hamsun:1917:12). utifra det som står i første kapittel så fremstilles Inger som en hjelpsom person, hun var fornøyd med hva Isak hadde og hva han ikke hadde. Hun klaga ikke på noe. Folk mente at ingen ville tjene hos Isak fordi han bodde langt borte fra byen og folk, men for Inger er det en selvfølge å tjene han og være med han. 

Frampek:

Det at Isak treng en kvinnfolkhjelp blir nevnt flere ganger i kapitlet, dette kan man tolke som et frampek på at han kanskje finner seg en kvinne som blir å være med han hele livet og hjelpe han bygge et liv i det området. 

Miljøskildring:

Det er en ukjent plass/bygd i den flørste kapittel. Full av naturen, skog og fjell og en fin plass. Det er en plass ingen andre ville ha bodd, folk som gikk forbi han var overrasket over at han bodde i en slik øde plass. «Hvem ville tjene hos en mann i vide marken.» (Hamsun:1917:10) han var langt borte fra folk. «ja en dagsreise til neste menneskebolig!" (Hamsun:1917:10) Det minner oss om Edenshage, en fin plass med trær og frukt, der Adam ble sendt og etter hvert trengte han kvinnfolk, og gud skapte Eva. 

Replikker:

Det er også noen replikker når Isak spør folk om kvinnfolkhjelp og ikke minst dialog mellom Inger og Isak når de møtes. «Skal du over fjellene? – Ja – hva skal du der? – jeg har folket mitt der.» (Hamsun:1917:12)

Samsvar mellom menneske og miljøet.

Miljøet blir beskrevet som naturlig og gudskapt, med høye trær, skog og dyr. Isak er en person som jobber for å bygge seg et liv, hjem og familie. Samsvaret kan være at både livet til Isak og naturen er ikke bygd, samtidig som han prøver å bygge hus og dyrke på jorda, så bygger han også livet sitt. Isaks syn på livet preges sterkt av tilknytningen til jorda. Han er ikke opptatt av modernisering slik de andre er. Akkurat som verden omkring han er i forandring, blir det også forandringer i livet Hannes, han finner seg kvinnfolk, han får hjelp og klarer å fullføre mer arbeid om dagene.

Farger/symboler

Så langt er det ikke brukt noe farger eller symboler.

Språket, metafor og andre virkemidler      

Det er brukt et veldig mystisk språk, forfatteren skaper mysteriet, «om noen timer går han igjen, åja herregud! Går igjen rett mor nord.» (Knut Hamsun: 1917:1) leseren begynner å lure på hva han mener med dette, eller hvem er det som han snakker til. Dette bruker han for å beskrive Isaks karakteristikk, han ble beskrevet som en person som har et godt forhold til naturen og jorda, dette gjør at man tenker på om han kanskje skjønner hva fuglene sier.

Han bruker ulike metaforer for å beskrive hvordan Isak så ut. «Isak med jernskjegget og den altfor rotvekste kropp, han var som en gruelig kvernkall, ja han var som sett gjennom en hvirvel i ruten». Her bruker han gruelig kvernkall som en metafor for hvor sterk han var og at han fortsetter som en maskin og gir aldri opp. Og ikke minst hvirvel i ruten betyr at han så ut som om du ser noen i et knust speil, eller skjev vindu/speil.

Forfatteren bruker ikke så veldig lange setninger. Han bruker korte ord for å slippe å skrive veldig lange setninger, et eksempel «mannen var selvhjulpen» (Knut Hamsun: 1917: 11) her kunne han ha skrevet at han har ikke noen andre som kan hjelpe han, han må gjøre alt selv. Ordet "selvhjulpen" beskriver akkurat hva han mener i korte trekk. 

Sammenlignet med bibelen er markens grøde full av hellige illustrasjoner. I første kapittel når han Isak begynner å jobbe for å skape seg et hus og liv, så ble det klart at han ikke klarer seg alene og må ha kvinnfolkhjelp akkurat som paradisfortellingen, der Adam blir ensom og ber om en hjelper, og da skaper gud kvinne.